god natt, til ALLE

I natt er det mange som legger seg frosne og våte. Noen er alene, andre er omringet av kjente og kjære. Noen har nye tempur madrasser, mens andre ligger på pappesker med aviser som pute. Mange legger seg med ro i sjelen og fred i hjertet, tilfredse med dagen som snart er omme. Andre legger seg urolige av frykt og aner ikke hva morgendagen bringer.

Alle disse har Gud skapt. Alle er like mye verdt.

Hvorfor er forskjellene så store?

Kontrastene i Stavanger er store. Jeg tar ut penger fra en minibank. Bak meg sitter en blind mann, uten tenner, og spiller trekkspill og sier " Ciao bella" ut i løse luften. Han smiler tappert hvis han, mot formodning, hører et klirr i kassen han har plassert foran seg. Til venstre står mannen som selger roser for å tjene penger til barnas medisiner. Han var den sjette roseselgeren jeg så i løpet av en time.

Hvorfor sier "almenn regelen" at man ikke skal ha medfølelse til disse menneskene som sitter i orkan og spiller trekkspill. Du ville ikke trodd det hvis jeg sa hvor mange ganger folk har sagt til meg at jeg ikke skal gi dem penger. "D e kje vits, de bruge d bare på narkotika uansett. Kom så går me på Subway, eg e drid solten". Og bevare meg vel, det er fullt mulig det. Men betyr det virkelig at vi ikke skal ofre dem en tanke og , Gud forby, penger. Penger jeg ville tapt på jackpot-maskinen uansett.

Denne julen valgte jeg en litt alternativ julefeiring. Jeg feirte jul som frivillig hos Kirkens Bymisjon. Her møtte jeg noen av disse menneskene som selger roser. Jeg traff mennesker som gråt i strie strømmer fordi de ikke kunne huske den forrige gangen de hadde mottatt en gave. Noen spiste og spiste og spiste og spiste. Andre beint fram unngikk å gå hjem, ettersom de ikke hadde noe å gjøre hjemme, helt alene. En av gjestene gav meg inntrykk av at han ikke egentlig bodde noe sted.

Etter denne opplevelsen kom jeg hjem til en kjærlig familie, og den vanlige haugen med julegaver. Den følelsen som slo ned i meg i det øyeblikket har forandret min væremåte og mitt syn på livet.

Jeg vet ikke om det jeg skriver er bare et lass med løse tråder, eller om det er mulig å lese en mening ut av det. Samme hva, så vil jeg gjerne komme med en liten utfordring til deg.

Gi de en femmer, en femmer gir dem håp.

Smil til dem. Et smil varmer hjertene deres.

Ellers må eg bare sei at Sivert er Norges "Mr. World"-representant. Dette førte te at han fekk utsatt militærtjenesten.

Eg dør av latter!