Alexsol og Torhor

Så glad blei eg for å se alle som kom i borsdagen min på lørdag! Det va konge! Takk for at DU kom!

god natt, til ALLE

I natt er det mange som legger seg frosne og våte. Noen er alene, andre er omringet av kjente og kjære. Noen har nye tempur madrasser, mens andre ligger på pappesker med aviser som pute. Mange legger seg med ro i sjelen og fred i hjertet, tilfredse med dagen som snart er omme. Andre legger seg urolige av frykt og aner ikke hva morgendagen bringer.

Alle disse har Gud skapt. Alle er like mye verdt.

Hvorfor er forskjellene så store?

Kontrastene i Stavanger er store. Jeg tar ut penger fra en minibank. Bak meg sitter en blind mann, uten tenner, og spiller trekkspill og sier " Ciao bella" ut i løse luften. Han smiler tappert hvis han, mot formodning, hører et klirr i kassen han har plassert foran seg. Til venstre står mannen som selger roser for å tjene penger til barnas medisiner. Han var den sjette roseselgeren jeg så i løpet av en time.

Hvorfor sier "almenn regelen" at man ikke skal ha medfølelse til disse menneskene som sitter i orkan og spiller trekkspill. Du ville ikke trodd det hvis jeg sa hvor mange ganger folk har sagt til meg at jeg ikke skal gi dem penger. "D e kje vits, de bruge d bare på narkotika uansett. Kom så går me på Subway, eg e drid solten". Og bevare meg vel, det er fullt mulig det. Men betyr det virkelig at vi ikke skal ofre dem en tanke og , Gud forby, penger. Penger jeg ville tapt på jackpot-maskinen uansett.

Denne julen valgte jeg en litt alternativ julefeiring. Jeg feirte jul som frivillig hos Kirkens Bymisjon. Her møtte jeg noen av disse menneskene som selger roser. Jeg traff mennesker som gråt i strie strømmer fordi de ikke kunne huske den forrige gangen de hadde mottatt en gave. Noen spiste og spiste og spiste og spiste. Andre beint fram unngikk å gå hjem, ettersom de ikke hadde noe å gjøre hjemme, helt alene. En av gjestene gav meg inntrykk av at han ikke egentlig bodde noe sted.

Etter denne opplevelsen kom jeg hjem til en kjærlig familie, og den vanlige haugen med julegaver. Den følelsen som slo ned i meg i det øyeblikket har forandret min væremåte og mitt syn på livet.

Jeg vet ikke om det jeg skriver er bare et lass med løse tråder, eller om det er mulig å lese en mening ut av det. Samme hva, så vil jeg gjerne komme med en liten utfordring til deg.

Gi de en femmer, en femmer gir dem håp.

Smil til dem. Et smil varmer hjertene deres.

Ellers må eg bare sei at Sivert er Norges "Mr. World"-representant. Dette førte te at han fekk utsatt militærtjenesten.

Eg dør av latter!

God bedring!

Camilla, beste bedring til deg!

Eg har ingenting dypt på hjerta i dag, ingenting som ikke tar lenger enn ka denne timen vare, men eg må bare sei ein ting, og det e:

HATER NÅR DET SKJER

Lorenzo Lamas

Det er morsomt å se hva som spriter opp skolehverdagen. Nå ser klassen min på bilder av denne hunk'en fra tvserien Glamour. Han er nemlig tremenningen til læreren vår.

veldig vittig.

IMI-gården

Gamle IMI. Ka kan eg sei, uten dette stedet ville livet vært et annet.

Premiere

Hei.
Ok, eg må bare sei at eg syns blogging e litt snålt. Sorry. E i grunnen veldig lite fan av sånne "tømme hjertet sider" men har på ein måde følt ein trang t d i d sista. Kanskje fordi eg kjede meg i rettslæren, eller kanskje d e Gud. Uansett så komme eg dinglane me halen mellom beinå og ska t å posta min fyste blogg.

Faktisk så e d ikje min fyste blogg, når eg tenke meg om så lagte eg ein blogg for et par år siden som eg kalte "hengerumpekarusell". D va i den perioden eg va i opposisjon mot alt som va politisk korrekt. oj oj oj. me har alle våre faser.

Uansett så tror eg dette vil komme t å bli et sted kor eg kan legga fra meg de tankene som distrahere meg når eg prøve å gjør lekser eller andre "viktige gjøremål". Kanskje vil någen tjena på det, sitta igjen me någe. For å verr heilt ærlige så e d kje så mange av mine venner så blogge, derfor e d ingen som nødvendigvis komme t å lesa d, men d passe meg heilt fint. Grunnen t at eg nå velge å bjynna å blogga e rett og slett veldig egoistisk. Eg trenge bare ei slags dagbok som eg heile tiå vett kor e, ikkje den bokå så du tar me på ferie å glømme igjen.

-tee a